Bli kjent med vår arkitekt
Kan du kort fortelle litt om deg selv og din rolle i prosjektet?
Mitt navn er Astrid Skogvang, og jeg er arkitekt i Asplan Viak. I prosjektet er jeg det som kalles fagansvarlig arkitekt. I det ligger det at jeg er ansvarlig for alt som blir levert, men vi er et team på flere arkitekter som jobber sammen om prosjektet.
Hva var det som gjorde at du ønsket å bli arkitekt?
Det var egentlig litt tilfeldig. I den fasen av livet når man skal bestemme seg for utdanning så er det jo gjerne flere ting som frister, men jeg har alltid tenkt at det er spennende med miksen av realfag, kreativitet og estetikk. Jeg har alltid likt alle de sidene av faget.
Hva synes du er mest spennende med å jobbe med skolebygg, og spesielt dette prosjektet?
Jeg synes det er veldig givende å jobbe med skolebygg fordi det føles som et samfunnsoppdrag og noe vi gjør for fellesskapet og framtidens ungdommer. Ungdommene er jo fremtiden og å lage gode bygg for dem det synes jeg er veldig viktig. Det føles meningsfylt.
Bygget her er også spesielt da det er svært motiverte elever som kommer til å ta det i bruk. Og det å legge til rette for at de får en skolegang som lever opp til forventningene og vel så det, det er en artig arbeidsoppgave rett og slett.
Har du jobbet med andre lignende prosjekter tidligere?
Ja, jeg var arkitekt på Flyfagskolen som ble bygget på Fosen og ble åpnet høsten 2024. Den er ganske lik det som skal bygges her, og har også vært en inspirasjon for de som har satt i gang prosjektet på Malakoff.
Hva liker du å gjøre når du ikke er på jobb?
Jeg liker å ta en tur i skog og mark eller en treningsøkt. Ellers er jeg glad i musikk og å være sammen med venner og familie. Så man kan vel si at livet mitt er ganske A4, men det trives jeg godt med.
Bygget og arkitekturen
Kan du beskrive bygget med arkitektens blikk, hva er hovedidéen bak utformingen?
Alle detaljer bak utformingen er ikke landet enda, men hovedideen er at det skal fremstå som et fint bygg med gode kvaliteter, og det handler mye om formgiving og materialbruk. Vi ønsker å bruke mye tre både i konstruksjoner og overflater. Ellers ønsker vi å bryte opp volumet ved å jobbe litt med rytmer og fragmenter i fasaden. Vi kommer også til å leke oss med uttrykket, og vi ønsker å legge opp til at det skal være mye glass, både i fasader og i innvendige vegger. Dette øker både trivselen for de som skal bruke bygget, men det bidrar også til at det er fint å se inn. Aktivitetene som skal foregå i bygget er jo veldig spennende å se på for nysgjerrige forbipasserende. Vi ønsker også å «menneskeliggjøre» verkstedhallen som skal inn i bygget. Når man tenker verkstedhall, eller hangar til fly, tenker man ofte på store, enkle, militærpregede bygg, som står i utkanten av en hvilken som helst flyplass. Men her skal det jo etableres et skolebygg, så det er jo så mye mer. I denne sammenheng trekker verkstedhallen egentlig mer paralleller til en liten flerbrukshall eller en litt forfinet byggfaghall på videregående skole.
Bygget er en utvidelse av skoletilbudet i den eksisterende skolen. Hvordan har dere jobbet for at nybygget skal passe inn både funksjonelt og arkitektonisk?
Nå har vi akkurat levert skisseprosjektet og er helt i starten av forprosjektet, så vi har ikke landet alt av uttrykk og materialbruk enda. Vi ser jo til Malakoff videregående skole på andre siden av veien, som vi skal være en utvidelse av, og ønsker å ta igjen noe av fargene eller rytmene i fasaden slik at byggene passer sammen. Vi kommer ikke til å bygge en kopi, og det er ikke naturlig heller. Men at byggene passer sammen det ønsker vi å få til. Og funksjonelt så legges det opp til at elever fra Flyfag skal kunne benytte seg av arealene på Malakoff. De skal blant annet ha flere fellesfag der, spesielt de første årene samt at de skal kunne benytte seg av kantinen. Så det er absolutt en synergi der.
Kan du si noe om størrelsen og volumene på det som skal bygges?
Selve fotavtrykket til bygget blir jo naturligvis større enn boligene som ligger der i dag, men samtidig spiller terrenget på lag med oss; deler av bygget vil bygges inn i terrenget, og da vil ikke volumene virke like store. Høyden på bygget vil faktisk heller ikke bli noe høyere enn de høyeste boligene som er der i dag.
Funksjon og bruk
Hva slags læringsarealer skal bygget utformes med, kan du gi en beskrivelse av hva bygget skal inneholde?
Bygget skal utformes med en verkstedhall og en undervisningsfløy. I verkstedhallen kommer det til å stå 3 flymaskiner; et jagerfly, en jetstream og en SeaKing (redningshelikopter), og det er på disse flymaskinene elevene skal skru på som en del av den praktiske undervisningen. I tilknytning til verkstedhallen er det flere mindre verkstedarealer tematisk fordelt. I undervisningsfløyen ligger arealer som man kjenner igjen fra andre skoler med personalrom og arbeidsrom for lærere, klasserom for elevene samt garderober for begge brukergruppene.
Kan du forklare hva slags aktiviteter elevene skal gjøre på skolen i det daglige?
Det er ganske mye praktisk undervisning, og så er det en del klasseromsundervisning med teori samt læring i simulatorer. Vi har vært på befaring på Flyfagskolen på Fosen, som er en tilsvarende linje som det vi skal bygge for her. Og der fikk vi se at det er veldig rolige aktiviteter elevene holder på med. Man kan nesten beskrive det mer som en linje for elektro, da den ligner mer på en elektrolinje enn en mekanikerlinje. Så aktivitetene de gjør er av lavt desibel-nivå. Linjen har også veldig fokus på renhold, system og at ting skal være på stell.
I tillegg så tenker jeg det er viktig å nevne at flyene elevene skur på aldri skal opp i luften igjen. De skal kun øve på å skru på dem. Så flyene som står i verkstedhallen har aldri bensin på seg. En gang i året skal de imidlertid ut av hallen for å vaskes, men denne utrullingen skjer ved at de fysisk drar dem bortover og ikke med motorkraft. Så arbeidet som skal foregå er nærmest lydløst.
Kvalitet, trygghet og utdanning
Hvordan bidrar bygget til å gi elevene best mulig læringsforhold?
Vi ønsker å tilrettelegge for gode læringsforhold både til klasseromsundervisningen, og den praktiske undervisningen nede i verkstedhallen. Vi jobber for å oppnå en god flyt i bygget slik at disse arealene fungerer godt sammen. Samtidig ønsker vi å legge til rette for en viss fleksibilitet i bygget slik at ting kan endres over tid. Vi har blant annet dimensjonert verkstedhallen til å kunne ta imot andre flymaskiner dersom de skal byttes ut på sikt. I tillegg har vi også gjort det mulig å justere på arealene i garderobene slik at vi kan tilpasse til en mer lik kjønnsfordeling dersom det blir aktuelt med tiden.
På hvilke måter legger arkitekturen til rette for trivsel, sikkerhet og godt arbeidsmiljø?
Vi jobber for å få til et bygg som oppleves hyggelig å ferdes i, slik at både de ansatte og elevene skal trives. Da legger vi særlig vekt på gode dagslysforhold og nok belysning samt behagelige farge- og materialvalg. Vi har blant annet et ønske om å ta i bruk en del tre i bygget for å oppnå en lys og trivelig atmosfære. Ellers ønsker vi også mye innslag av glass, både innvendig for bedre oversikt og transparens, men også i fasadene slik at omgivelsene kan se inn på de kule flyene som skal oppbevares i bygget.
Avslutning
Hvordan opplever du samarbeidet mellom bruker, byggherre og øvrige aktører i prosjektet?
Samarbeidet i prosjektet er veldig godt. Alle er veldig påkoblet, og alle drar i samme retning. Og det har det vært fokus på fra starten av. I prosjektet er det veldig stram framdrift, og det er en overordnet frist vi må forholde oss til som er ganske ambisiøs. Men det er alle involverte parter veldig klar over. Det er derfor et godt klima for å si ifra. Og jeg føler at alle jobber for å svare hverandre så fort man kan og også melde fra dersom noe er uklart.
Hva er du mest stolt av i dette prosjektet?
Nå er jo ikke alt landet eller alt er ikke låst enda, så det er litt vanskelig å svare på. Men det jeg er stolt av er at vi har kommet ganske langt på kort tid. Vi har klart å følge den fremdriftsplanen som vi satt fra start. Vi leverte skisseprosjektet nå nylig som avtalt. Og selv om det ikke er noen bragd i seg selv har hver og en levert et skisseprosjekt som de kan stå inne for, og det er heller ingen åpenbare store kompromisser i løsningene som er tenkt.
Når bygget står ferdig og er tatt i bruk hva håper du at elever, lærere og naboer sitter igjen med av inntrykk?
Jeg håper at bygget blir en slags attraksjon hvor det er artig å passere forbi. Samtidig som jeg håper at det ikke blir til sjenanse for naboene. Vi skjønner at det vil bli en forandring i forhold til det som ligger der i dag, men vi tror at det skal bli et hyggelig tilskudd til nabolaget og et fint sted å gå forbi. For det blir jo et anlegg som åpner seg med glassfasader og som skal etableres med trivelige grøntområder.
Kan du si litt kort om status på prosjektet i dag?
Prosjektet og byggets utforming begynner å lande i den forstand at vi vi vet mer om hva det er vi skal bygge. Vi holder også på med å se på de tekniske løsningene og hvordan disse må bli for at vi skal få til prosjektet slik vi ønsker. Det føles godt at vi begynner å lande mer og mer, og kjenner jeg har skikkelig troen på at dette kommer til å bli veldig bra!