\nDe senere \u00e5r har Norge f\u00e5tt en stadig st\u00f8rre bevissthet rundt naturinngreps negative p\u00e5virkning p\u00e5 klima. Dette gj\u00f8r seg ikke minst gjeldende ved bygging av nye vei- og banestrekninger samt andre inngrep i omr\u00e5der med eksisterende myrterreng. Nedbygging av myr gir store negative konsekvenser med hensyn til klimagassutslipp. \u00a0Et av Norges st\u00f8rste p\u00e5g\u00e5ende veiprosjekt, OPS H\u00e5logalandsvegen er under full produksjon. Sammen med Statens vegvesen, Vassbakk & Stol, Sweco, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges Geotekniske institutt (NGI) har Skanska tatt i bruk en helt ny metode for \u00e5 restaurere og utvide Torvmyra.<\/p>\n
Innovasjonsgrad\u00a0<\/strong> Klimaeffekt\u00a0<\/strong> Spredning og deling<\/strong>\u00a0med bransjen og med \u00f8vrige interessenter er gjort gjennom innlegg og videoer p\u00e5 sosiale medier, i tillegg til presentasjoner og papers p\u00e5 eksterne seminarer og vitenskapelige konferanser. Dette vil fortsette etter hvert som m\u00e5leprogrammet gir stadig nye m\u00e5ledata.<\/p>\n Juryen mener at Skanska Norge AS med dette prosjektet har levert en l\u00f8sning som kombinerer dokumenterbar klimaeffekt, h\u00f8y innovasjonsgrad og stor overf\u00f8ringsverdi. Prosjektet viser hvordan bygg- og anleggsn\u00e6ringen kan ta ansvar for klimakutt i arealintensive prosjekter og bidra til kunnskapsl\u00f8ft for hele bransjen.<\/p>\n Skanska er derfor en verdig vinner av Byggen\u00e6ringens klimapris 2025.<\/p>\n 1.plass til Skanska Norge for Torvmyra I g\u00e5r ettermiddag var det duket for avgj\u00f8relsen om hvem som skulle vinne Byggen\u00e6ringens klimapris 2025. Tre kandidater var plukket ut og i salen var stemningen spent. I prosjektet med Torvmyra har Skanska sammen med Statens vegvesen, Vassbakk & Stol, Sweco, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges Geotekniske […]<\/p>\n","protected":false},"author":66,"featured_media":1319,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1317","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1317","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/66"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1317"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1317\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1326,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1317\/revisions\/1326"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1319"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1317"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1317"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1317"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nGjennom tverrfaglig samhandling er det gjennomf\u00f8rt en full myrtransplantasjon. P\u00e5 Torvmyra er torvmasser tilbakef\u00f8rt til et omr\u00e5de med etablert h\u00f8y vannstand. Effekt dokumenteres ved \u00e5 sammenligne restaurert og nyetablert del av Torvmyra med en uber\u00f8rt referansesituasjon og konvensjonell \u00abdeponering\u00bb. Det er ikke f\u00f8rste gang myrmasser flyttes i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beholde klimagassene i bakken, men s\u00e5 vidt vi vet har ingen tidligere sk\u00e5ret av vegetasjonsmattene, tatt dem med og lagt dem tilbake p\u00e5 toppen av det nye omr\u00e5det. Det er et krevende og komplekst arbeid som krever effektiv logistikk og optimal maskinutnyttelse. Dette kan v\u00e6re f\u00f8rste gang en myr blir transplantert p\u00e5 denne m\u00e5ten fra gammel til ny lokalitet, ved at myras topplag forsiktig skj\u00e6res ut og legges tilbake, bit for bit, opp\u00e5 torvmassene i den nybygde myra. Tiltaket omfatter ogs\u00e5 andre terrenginngrep for \u00e5 sikre at vannstanden i den nye myra er p\u00e5 riktig niv\u00e5 og at myra fungerer.<\/p>\n
\nBasert p\u00e5 data fra masseforflytningen i forbindelse med restaureringen og utvidelsen er det tilbakef\u00f8rt til sammen 11 000 m3 med torv og myrmoser. Kompensasjonstiltaket gir et netto unng\u00e5tt klimagassutslipp p\u00e5 inntil 2000 tonn CO2 n\u00e5r klimagassutslippene fra maskinarbeidene er medregnet. I tillegg kommer forhindrede utslipp fra den delen av myra som allerede var i en nedbrytningsprosess som f\u00f8lge av tidligere tiders torvuttak og drenering. Volumet av torv i den eksisterende tilgrensende myra er 16300 m3. Regnes dette inn, blir det totale forhindrede klimagassutslippet fra restaurering og utvidelse av Torvmyra p\u00e5 inntil 5200 tonn CO2e. M\u00e5leprogrammet skal minimum p\u00e5g\u00e5 i perioden 2025-2027 med mulighet for forlengelse. F\u00f8rste m\u00e5lesesong er n\u00e5 gjennomf\u00f8rt. Resultatene s\u00e5 langt viser forventet effekt p\u00e5 klimagassutslipp.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/opshalogalandsvegen\/wp-content\/uploads\/sites\/19\/2026\/02\/klimaprisen-2025-18-copy-1024x683.jpg\")
\nHer fra venstre: fagarbeider Finn Roar V\u00e5gan, prosjektleder Andreas Olaus Harstad og fagarbeider \u00d8yvind Lekven<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"