Et annet tiltak er at det i forkant av prosjektet er det gjort mulighetsstudier p\u00e5 hva som kan gjenbrukes fra den gamle skolen til den nye. Her er det blant annet tatt vare p\u00e5 d\u00f8rer, glassfelt og utstyr fra produksjonskj\u00f8kkenet. Det er ogs\u00e5 gjenbrukt en del av de eksisterende b\u00e6resystemene inn i det nye bygget, hvor bildet under viser et grensesnitt hvor nytt og gammelt bygg m\u00f8tes.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-content\/uploads\/sites\/16\/2023\/11\/IMG_6412-scaled-1.jpg\")
<\/p>\n
Valg av bygningsmaterialer har ogs\u00e5 mye \u00e5 si for det totale klimagassutslippet til prosjektet. Her er det valgt \u00e5 benytte limtre og elementer av lavkarbonbetong til b\u00e6resystemet. Limtreet som ogs\u00e5 ble omtalt i uke 45, er levert av Woodcon og basert p\u00e5 fornybare ressurser der bruken bidrar til lagring av karbon [1]. Dette er illustrert i figuren under hentet fra Moelvens b\u00e6rekraftsrapport i 2022, hvor man ser at karbonlagringen som starter i skogen ogs\u00e5 fortsetter etter at treet har blitt videreforedlet til byggematerialer [2]. Alt i alt gj\u00f8r dette at klimap\u00e5virkningen fra limtreelementene blir positiv.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-content\/uploads\/sites\/16\/2023\/11\/Skjermbilde-2023-11-21-145812-1.png\")
<\/p>\n
Noe som ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 utgj\u00f8re en forskjell, er valget av prefabrikkerte hulldekker i etasjeskillerne. P\u00e5 grunn av de horisontale sjiktene i hulldekkene, brukes det tiln\u00e6rmet halvparten s\u00e5 mye betong som i alternativer i plasst\u00f8pt betong og plattendekker. Mulighetene for lengre spennvidder f\u00f8rer ogs\u00e5 til mindre materialbruk til underst\u00f8tting i form av s\u00f8yler, bjelker og b\u00e6rende vegger. I tillegg har hulldekkene\u00a0 i seg selv en unik evne til termisk lagring, noe som f\u00f8rer til mer stabilt inneklima samt bidrar til \u00e5 redusere behov for b\u00e5de kj\u00f8ling og oppvarming [3]. Men, i seg selv er betong \u00e5 anse som en klimaversting, hvor produksjonen av sement st\u00e5r for det prim\u00e6re utslippet. Det er derfor ved dette prosjektet kun benyttet lavkarbonbetong klasse A, som if\u00f8lge leverand\u00f8r Unicon\u00a0 har en CO2 reduksjon p\u00e5 36% i forhold til bransjereferansen [4].<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-content\/uploads\/sites\/16\/2023\/11\/IMG_6512-scaled-1.jpg\")
<\/p>\n
Per n\u00e5 er vi godt i gang med byggingen p\u00e5 Verdal VGS og de fleste sentrale valg som p\u00e5virker b\u00e6rekraft og klimagassutslipp og som er nevnt over her, er allerede tatt. Samtidig er det fortsatt en rekke tiltak i den daglige produksjonen som kan p\u00e5virke det totale klimaavtrykke til prosjektet. Her kommer blant annet avfallsh\u00e5ndtering og bruk av maskiner\/utstyr inn. Prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 en sorteringsgrad p\u00e5 minimum 90% i tillegg til en maksimal vekt p\u00e5 25 kg avfall per kvadratmeter nytt bygg. Dette er ambisjonsrike m\u00e5l som krever gode l\u00f8sninger for avfallsh\u00e5ndtering og kildesortering, samt oppf\u00f8lging og involvering av alle akt\u00f8rer p\u00e5 byggeplassen. For \u00e5 redusere klimagassutslippene fra maskiner og kj\u00f8ret\u00f8y er det i tillegg satt krav til \u00e5 kun benytte biodisel ved prosjektet.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-content\/uploads\/sites\/16\/2023\/11\/IMG_6432-scaled-1.jpg\")
<\/p>\n
Vi er alle en del av fremtiden, bli med \u00e5 tenk milj\u00f8 og b\u00e6rekraft. \u2665<\/p>\n
Referanser:<\/strong><\/p>\n Denne uken arrangeres Klimadagene i Skanska, hvor \u00e5rets tema er strategisk samarbeid og partnerskap for b\u00e6rekraft.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":282,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-281","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/281","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=281"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/281\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/media\/282"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=281"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=281"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/prosjekt.skanska.no\/verdalvgs\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=281"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}[1] Woodcon, \"Derfor bygger vi i tre\" Woodcon.no. Hentet fra: https:\/\/www.woodcon.no\/<\/a>(Lastet ned: 22.11.2023)\n\n[2] Moelven, \"B\u00e6rekraftsrapport 2022 - Framtiden bygges i tre\" Moelven.com. Hentet fra: https:\/\/www.moelven.com\/globalassets\/konsern\/finansielle-rapporter\/barekraftsrapporter\/2022-barekraftsrapport.pdf <\/a>(Lastet ned: 22.11.2023)\n\n[3] Overhalla Betongbygg, \"Produktkatalog\" Overhallabetongbygg.no. Hentet fra: https:\/\/overhallabetongbygg.no\/wp-content\/uploads\/2021\/12\/produktkatalog_oppslag_72dpi_v3.pdf <\/a>(Lastet ned 22.11.2023)\n\n[4] Unicon, \"Produkter & tjenester - Lavkarbonbetong\" Unicon.no. Hentet fra: https:\/\/www.unicon.no\/produkter-tjenester\/lavkarbonbetong\/ <\/a>(Lastet ned: 22.11.2023)<\/pre>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"